Her er et utdrag fra en av artikklene som jeg har skrevet for bladet Hund & Fritid.

Finn fram klikkeren, og du vil få raskere innlæring, presisjon, pålitlighet og bedre kommunikasjon med hunden din. Det gjelder og forme hunden med et klikk av gangen.

Å trene med positiv forsterker er et godt utgangspunkt. Det gjelder å forstå hundens atferd og ta utgangspunktet i den. Klikker er en snarvei til å belønne atferd hos hunden som du ønsker mer av, men det krever rask tenkning. Finn fram klikkeren, og du vil få raskere innlæring, presisjon, pålitlighet og bedre kommunikasjon med hunden din. Det gleder å forme hunden din med et klikk av gangen...

Klikker er en plastboks med en metalklikker som gir et signal. Klikket som i utgangspunktet er uten betydning, blir presentert før eller mens man gir hunden en godbit. Klikket er en bro over tiden mellom når hunden har gjor seg fortjent til godbiten og når godbiten er gitt til hunden. Klikket forteller hunden akkurat hvilken atferd det er du ønsker å belønne. Hunden vil etterhvert jobbe for å nettopp få deg til å klikke, hunden viser en intensjon. "Hei, jeg fikk deg å klikke" "Se på meg jeg skal gjøre det igjen"

Når jeg trener mine hunder bruker jeg aktivt klikker. Jeg ønsker å være nøye på timing og belønne den ønskede atferden. Med klikket kan jeg fortelle hunden akkurat hva det er jeg ønsker av den.  Så "kjøper" jeg meg litt tid på å belønne. Hvis jeg f.eks trener kontakt, det er det jeg ønsker å belønne, og hunden min gir meg god kontakt som jeg ønsker å belønne, må jeg hente frem godbiten fra lomma. På den tiden kan hunden min ha sett bort, kanskje han nå har fokus på en fugl. Når jeg da gir han godbiten, så er det "se på fuglen" som jeg belønner og ikke kontakten med meg, som jeg i utgangspunktet ville belønne. Hvis jeg derimot klikker idet hunden ser på meg, har jeg fortalt hunden at det er nettopp den atferden jeg ønsker, og jeg kan finne godbiten og belønne. Hunden har lært at klikket betyr bra og godbit. Klikket er også et sluttsignal, jobben er gjort. Klikket avslutter atferden.

Det er en populær misforståelse at dersom man først starter å trene  en atferd med belønning, så må man fortsette med dette resten av hundens liv, for å unngå at atferden blir borte. Dette er ikke sant. Det er bare nødvendig med konternuelig belønning i innlærings fasen. Vi forventer mer og har større krav til hunden dess eldre den blir. For å opprettholde en lært atferd er det nødvendig å belønne av og til på en tilfeldig eller uforutsigbar måte. Dette kalles variabel belønning. Et godt eksempel på variabel belønnig er spilleautomatene. Mennesker liker å spille på automater fordi det er umulig og forutsi om det kommer en gevinst i det hele tatt, om det blir noen kroner eller om det kommer mye penger. Det eneste tilfelle der man ikke skal gå over til variabel belønning etter innlæringsfasen , er når atferden involverer en eller annen form for problemstilling eller test. I de høyeste klassene i lydighet blir hunden bedt om å velge den ene pinnen som eieren har holdt i og satt lukten sin på blant mange utseendemessig like pinner. I slike tilfeller er det nødvendig  å fortelle hunden hver eneste gang at den har valgt riktig, slik at den vet hva den skal gjøre neste gang.

Tradisjonell trening starter med at vi sier kommandoen , før man begynner treningen. Vi sier "sitt" og så dytter vi hunden ned i sitt. Etter mange slike repetisjoner lærer hunde å sitte for å unngå å bli presset ned og lærer etter en tid at ordet "sitt" er en mulighet til å unngå å bli presset på baken ved å sette baken i bakken.

I klikkertrening derimot former vi atferden først. Hvorfor i all verden skal vi fortelle hunden at den skal gjør noe den ennå ikke har forutsetninger for å forstå? Vi etablerer atferden å sitte ved help av klikker og belønner raskt, riktig, lenge og ofte til hunden tilbyr atferden med stor sikkerhet i håp om å tjene en belønning. Så introduserer vi kommandoordet. Det er flere måter å introduserer signal/kommandoen på. Du kan si ordet akkurat i det atferden starter og belønne når den er utført. Hunden setter seg, idet baken treffer bakken, sier du "sitt" og belønner.

En annen metode er å veksle mellom signal og ingen signal. Du sier "sitt" og klikker neste gang hunden setter seg.  Så lar du en"sitt" forekomme en eller to ganger uten klikk og belønning. Så sier du "sitt" igjen og belønner sitten som kommer etter kommandoen.

Full kontroll har du når atferden alltid forekommer umiddelbart etter kommandoordet. Atferden forekommer aldri som en respons på en annen kommando. F.eks du sier "sitt" og hunden legger seg. Ingen annen atferd forekommer som respons på den stimulusen

Har du dette på plass, har du virkelig stimulus - kontroll!!!

Lykke til!